Begynn å konkurrere i stuping

Stuping går ut på å hoppe i vannet mens man utfører akrobatiske bevegelser.  Stuping er også en rekreasjonsform, og da er man ikke like nøye med akrobatikk og utførelse. Under olympiske leker er stuping en av de mest populære øvelsene blant publikum – både å se på og å spille på. Det arrangeres også VM, EM og rankingstevner i stuping, og i Norge arrangeres det NM både innendørs og utendørs.

For å bli en dyktig stuper, må man ha styrke, fleksibilitet og god kroppskontroll. Man stuper fra flere høyder. De to laveste stupebrettene er på 1 meter og 3 meter. Disse stupebrettene har svikt, og utøverne må sprette på brettet for å få høyde til å utføre de akrobatiske bevegelsene.

Tårnstup er stup fra større høyder. Internasjonalt konkurreres det bare i 10 meter tårnstup, men det arrangeres også konkurranser med stup fra 5 meter og 7,5 meter. Det konkurreres også i synkronstup, der to personer stuper samtidig, og skal være synkrone i bevegelsene.

Dersom du har lyst til å begynne med stuping, kan du ta kontakt med en lokal stupeklubb. Hvis du blir skikkelig flink, kan du kanskje en dag lese navnet ditt på listen over favoritter foran OL på NordicBets oddssider.

Selv om du ikke tenker å konkurrere internasjonalt, kan du delta i lokale, regionale og nasjonale konkurranser. Stuping er morsomt, og den akrobatiske delen av stupet er teknisk krevende. Derfor er sporten også utfordrende. Det arrangeres stupekonkurranser både for voksne og for ungdommer og barn. I Norge kan man ikke konkurrere i nasjonale stevner før man fyller 13 år. Men man kan trene. Det finnes stupeklubber i mange store byer, men det finnes også lokale klubber for amatører. Snakk med den lokale svømmeklubben der du pleier å bade, og spør hvor du skal henvende deg for å begynne å konkurrere innen stuping.

Stuping som OL-gren

Stuping ble en del av sommer-OL allerede i 1904. Deretter har stuping vært med i alle sommer-OL, og er en av de mest populære konkurransene blant publikum. Både de individuelle konkurransene, og synkronstup, pleier å trekke fulle tribuner. De første årene fikk bare menn delta i de olympiske stupekonkurransene, men i 1912 fikk også kvinner konkurrere.

I 1904 konkurrerte utøverne i tårnstup og lengdestup (distansedykking). I 1906 ble det konkurrert bare i tårnstup, men fra 1908 ble sviktstup fra 3 meter en egen øvelse. Fra 1912 fikk kvinnene konkurrere i tårnstup. Mennene stupte både fra 5 og 10 meter, i tillegg til sviktstup fra 3 meter. I 1920 kom sviktstup for kvinner på programmet.

Fra 1920 fjernet man 5 meter tårnstup, og konkurrerte bare innen to øvelser for kvinner og to for menn. Dette ble ikke endret igjen før i år 2000, da 3 meter og 10 meter synkronstup kom på programmet både for kvinner og menn. Synkronstup går ut på at to utøvere skal stupe samtidig, og utføre de samme rotasjonene i luften. Målet er at de skal være så synkrone som mulig, og selvsagt utføre individuelt gode stup.

Neste OL vil sannsynligvis amerikanske utøvere være favoritter og derfor ha lave odds på de største sportssidene. Lave odds betyr store sjanser å vinne og vice versa. USA har nemlig tatt klart flest olympiske medaljer innen stuping. De har tatt 49 gull, 42 sølv og 44 bronse, totalt 135 medaljer. På andreplass er Kina, med 33 gull, 17 sølv og 9 bronse. Det er altså fullt mulig at OL 2016 blir en konkurranse mellom Kina og USA.

Sverige er faktisk på tredjeplass på den olympiske medaljestatistikken i stup, med 6 gull, 8 sølv og 7 bronse. De siste årene har Kina dominert innen stuping, både i de individuelle konkurransene og innen synkronstuping.

Verdensrekorden i klippestuping

Klippestuping er stup fra store høyder. Klippestuping stammer fra Hawaii, der unge menn har stupt fra klippene i mange hundre år, både for å vise mot, og for å hente opp ting fra havet. Perledykkere stuper også fra store høyder andre steder i verden, til tross for at dette er farlig.

Når det arrangeres konkurranser innen klippestuping, settes den maksimale høyden til 28 meter. Årsaken til dette er at klippestuping er risikabelt. Utøverne treffer vannet med svært høy hastighet, og det er ikke uvanlig at utøvere blir skadet. Konkurranser skal ta hensyn til sikkerheten, derfor er grensen satt til 28 meters høyde.

Men denne grensen gjelder selvsagt bare i konkurranser. Det finnes mange våghalser som har forsøkt seg på klippestup fra mye større høyder. Klippestuping er utfordrende og spennende, og det hender utøvere presser seg både for å flytte egne grenser, og for å sette rekorder. Risikoen for skader øker med høyden, ettersom hastigheten blir større.

Når kroppen treffer vann med høy hastighet, utsettes den for enorme krefter. Den delen av kroppen som er under vann, bremses raskt fra 100 til 0 km/t, mens den delen av kroppen som fortsatt er over vann, prøver å øke hastigheten. Kroppen kan utsettes for krefter på opptil 100 G, og det kreves stor styrke og mye trening fra lavere høyde for å unngå skader. Man trener på gradvis høyere stup, før man kommer til de største høydene. God teknikk er også viktig.

Verdensrekorden i klippestup, der utøveren har kommet seg velberget gjennom stupet, er 53,9 meter. Rekorden ble satt av den sveistiske våghalsen Oliver Favre i 1987. Når man stuper fra slike høyder, risikerer man alvorlige skader, så dette er ikke noe man skal prøve hjemme. Det kreves svært lang erfaring og mye trening for å mestre slike ekstreme høyder.

Filmer om dykking

Mange vil påstå at filmen The Abyss, fra 1989, er den beste dykkefilmen noen gang. Filmen inneholder både spenning, undervannskamper, utfordrende dykk med flytende oksygentilførsel, og et møte med romvesen. En annen klassisk favoritt innen sjangeren dykkefilmer, er filmen The Deep, fra 1977.

James Bond har selvsagt også vært på havbunnen, blant annet i filmen Thunderball, fra 1965. Her er det både undervannskamper og lekre kvinner i våtdrakt. Filmen The Big Blue, fra 1988, var den mest suksessfulle franske filmen på 1980-tallet, og har fortsatt mange fans.

Filmen 20 000 Leagues Under the Sea ble laget i 1954. Filmen er basert på Jules Vernes bok En Verdensomseiling Under Havet, og forteller en fantastisk historie som fortsatt fenger lesere verden over.

Den norske filmen Dykket, fra 1989, er en actionfilm om dykking på oljeinstallasjoner i Nordsjøen. De to hovedpersonene skal gjøre et siste dykk, når alt selvsagt går galt, og de blir sittende fast på havbunnen. De må komme seg til overflaten i live, før tiden renner ut.

Dykking har vært tema i mange andre filmer også. Noen dykkefilmer er dokumentarfilmer, andre er spenningsfilmer. Det har til og med vært laget zombiefilmer der deler av handlingen foregår under vann.

Norsk klippedykkingsklubber

Klippestup er en gammel sport. På Hawaii har man drevet med klippestup siden 1700-tallet.

Nå arrangeres det både VM og verdensserie innen klippestup. Det stupes enten fra klipper eller fra kunstige stupetårn. Høyden under mesterskap er satt til maksimalt 28 meter, av hensyn til sikkerheten. Hastighetene blir svært høye når man stuper fra slike høyder. Ofte treffer utøverne vannflaten i 90 km/t. Dette gir stor risiko for skader, derfor er sikkerhet viktig under slike konkurranser. Det er alltid båter og redningsfolk på plass for å hjelpe til dersom noe skjer.

Det har blitt arrangert verdensserie i klippestuping i Kragerø. En norsk stuper som har deltatt som wild-card i denne konkurransen, er Magnus Vigeland.
Verdensserien i klippestuping kommer også innom Norge i 2014. Seksten dykkere er med i verdensserien i år, seks av dem er debutanter i verdensserien. Det arrangeres til sammen sju konkurranser fra mai til oktober. Første konkurranse er 10.mai. Verdensserien kommer til Kragerø 12.juli. Da kan man møte opp og se verdenseliten imponere med høye stup og flott akrobatikk.

Hvis man vil stupe selv, kan man melde seg inn i en stupeklubb. De fleste stupeklubbene driver med vanlig stuping fra lavere høyder, men i en stupeklubb får man hjelp og støtte til å drive med idretten, og man får trent sammen med jevngode utøvere. Det finnes stupeklubber blant annet i Bergen, Bærum, Klepp, Kristiansand, Oslo, Randaberg, Stavanger, Trondheim og andre steder i landet. Man finner mer informasjon om stupeklubber og stuping på nettsiden til Norges Svømmeforbund (NSF).

Svømming og stuping

Stuping er en kunst som må perfeksjoneres over tid.

Når du er ute og svømmer og vil ha en grei start kan det fra begynnelsen være lurt å ta dette fra veldig lave høyder. Når du blir litt mer sikker kan du øke høyden mer og mer helt til du til slutt kan stupe fra de aller høyeste stupebrettene, eller det høye fjellet ved siden av vannet. Når du stuper fra høye høyder kan man virkelig kjenne trykket mens man fyker nedover. Dette er en flott måte å få liv og spenning inn i svømmeturene, samtidig som du imponerer vennene dine.